Skriver ut sine verste mareritt

Kepler paret
Kepler paret
Kepler paret

Det er noen bøker fra noen forfattere der man kjenner ubehaget og spenningen selv før man har åpnet boken. Lars Kepler har den effekten på meg. Det svenske forfatterparet bak pseudonymet Lars Kepler er et forfatterpar jeg syns er passende å åpne Krimbloggen med. De har gjennom Lars Kepler skapt et uhyggelig, og ikke minst kaldt og UTROLIG spennende krimunivers med sine bøker som Hypnotisøren, Paganinikontrakten, Ildvitnet, Sandmannen og nå i år Stalker. Det rare er at Alexander og Alexandra Ahndoril (som er det de egentlig heter) er så søte og varme mennesker. Hvordan kan noen så omtenksomme og gode mennesker klare å skrive så uhyggelig som dem? Sist forfatterparet var i Oslo sa de noe om dette som var oppklarende: De skriver ut sine verste mareritt. Etter å ha fått barn, øker redselen for både sin egen og andres dødelighet. Med en litt frodig fantasi er det ikke vanskelig å forestille seg hvor sårbare vi mennesker er og hvor utsatte vi egentlig er dersom noen ikke vil oss vel. Det er nettopp dette som gjør Keplerkrimmene så ulidelig spennende, så her er det bare å trekke for gardinene og dra ned persiennene. Med Stalker er det god grunn til å frykte vintermørkets skremmende egenskap: Noen kan se deg gjennom vinduene dine uten at du ser dem. Det er mange menneskers verste frykt det suksessrike paret tar for seg denne gangen. Å bli forfulgt – eller stalket som det heter. Å ha en stalker har ødelagt mange fler menneskers liv enn vi faktisk er klar over – og i de verste tilfellene har det endt med drap. Stalking er mye mer vanlig enn det i alle fall jeg visste, og det er et tema som stadig blir mer aktuelt. I A-magasinet for kort tid siden var det en lang artikkel og intervju med flere som har opplevd å bli stalket og om hva det har gjort med dem og hverdagslivet deres. Vår egen statsminister Erna Solberg måtte ha livvakter da hun var kommunalminister for noen år tilbake. Keplerparet vet å dra nytte av denne frykten. Stalker er så genialt løst, så nervepirrende og så spennende at i alle fall mine gardiner garantert forblir trukket for i lang tid framover. StalkerDe har nok en gang levert en krimroman der det formelig sitrer av spenning mellom permene. Det starter med at politiet mottar anonymt en kort filmsekvens der de ser en kvinne bli observert alene hjemme, helt uvitende om at noen ser henne. Kun noen minutter etter at politiet har mottatt filmen, blir kvinnen brutalt knivdrept. Problemet er at politiet ikke har noen spor å gå etter, de aner ikke hvem kvinnen er. Etter bare noen dager kommer en ny identisk film, med en ny ukjent kvinne som blir observert. Politiet skjønner at hun vil bli drept mens de ser på filmen. De trenger hjelp. Jeg puster lettet ut når Joona Linna faktisk kommer på banen igjen. For kun en med vett til å tenke utradisjonelt kan løse denne saken.

Puh. Jeg anbefaler deg å ikke ha mye å gjøre den dagen du åpner krimmen Stalker. For meg var det i alle fall slik at jeg var nødt til å lese ferdig for å klare å riste av meg uroen og prøve å ikke skremme meg selv for mye. Det kan jeg vel innrømme at jeg ikke klarte. Mine persienner er fremdeles trukket for.

Anja Rålm
(F. 1974) Har tidligere jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har de siste femten årene vært i forlagsbransjen som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Krimklubben og driver Krimbloggen
1 kommentar
  1. ann kristin grøndal:

    gledet meg til denne boka men ble skuffet.ellers er alle de andre bøkene deres helt topp.

    24. februar 2015 kl 14:35

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *