Veldreven psykologisk spenning

54e5c6e484aee9d9d7fb09ba+v3[1]I går rullet siste episode av den norske Tv-serien Frikjent som har fått svært gode kritikker i landets aviser. Vi i Krimbloggen har sakte men sikkert latt oss fange. I starten så vi på nesten litt med hjertet i halsen. Klarer de å få dette til? Er den norske dialogen naturlig, eller vil det nok en gang gjøre vondt å høre hakkete, stive og alt for meningstunge setninger sive ut?

I Frikjent klarer serieskaperne å fenge på alle vis. Den langsomme psykologiske spenningen tar gradvis tak i deg og fanger deg så du er nødt til å få med deg neste episode. Dialogene fungerer utmerket, rolletolkningen til skuespillerne er veldig god.

Hva gjør et uoppklart drap med deg? Som mor? Som mistenkt? Hva gjør det med samfunnet i en hel liten bygd?

Stillstanden det skaper å aldri bli ferdig med noe, å ikke komme seg videre ligger som et tykt lag over vakre scener og skjønne naturbilder. Har du ikke sett denne serien, så har du mye til gode – det er virkelig verdt tiden det tar å la seg fange.

På tross av at vi har sett Nicolai Cleve Broch i utallige norske filmer og tv-serier gjør han her en troverdig og svært god karakter i Alex som er den mistenkte for drapet på vakre Karine for 20 år siden. Lena Endre som den sørgende og manipulerende moren er også bare til å bøye seg i støvet over. Hva ikke sorg kan gjøre med et menneske?

Manusforfattere Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig har virkelig løftet norsk TV krim!

 

 

Anja Rålm
(F. 1974) Har tidligere jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har de siste femten årene vært i forlagsbransjen som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Krimklubben og driver Krimbloggen
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *