Margie Orfords vakre, voldelige verden

Som journalist har hun vunnet mange priser for sitt banebrytende arbeid for kvinner og barn. Hun lager filmer, skriver barnebøker, skolebøker og altså krim. Fremragende krim. Romanen Til faste tider skrev hun etter å ha gjort omfattende journalistisk research om vold, sexmisbruk og menneskehandel for et annet oppdrag.

OrfordFødt i forbannelse
– Romanen ble født i sinne og raseri.

Jeg hadde gjort research om hvordan kvinner blir voldtatt og brukt som sexvarer i Cape Town. Researchen skulle brukes i journalistisk øyemed, men jeg trengte et sted å skrive av meg fortvilelsen.

Det er derfor romanen har et mørkt bakteppe. Jeg ville vise hvordan kvinner opplever å bli brukt og utnyttet på denne måten, og hvilke motiver som driver menn til galskapen. Jeg ville også få frem hvordan det er å dø i hendene til en mann totalt blottet for empati og medfølelse, sier Orford.

Et personlig prosjekt
Et av Orfords viktigste motiver for å skrive er å beskrive hvordan Sør-Afrika er, og ikke hvordan landet burde være. Hun mener det er et ekstremt voldelig land, og spesielt utsatt er kvinner og jenter. Da hun kom tilbake til landet etter oppholdet i New York i 2001, ble hun besatt av redselen for en brutalitet hun bare hadde lest om. Orford er mor til tre jenter på samme alder som ofrene i Til faste tider, så romanen er også et personlig prosjekt, en måte å skrive seg ut av den frykten som alltid vil være der.

Kvinner som utfordrer
– Noen av kvinnene i romanen klarer å frigjøre seg fra de ufyselige dyrene som utnytter dem.

Det er viktig for meg å vise at det er mulig å ta opp kampen selv om det kan synes umulig.

Jeg liker kvinner som utfordrer farlige trusler, slik både flere av ofrene og ikke minst Clare selv gjør. Hun er alene, lever i en slags selvbestemt isolasjon, har en meget sterk sans for rettferdighet og bruker kunnskapen som ekspert på vold og sexmisbruk mot kvinner for å fakke morderen. Hun kunne latt være, men når Riedwaan Faizal kontakter henne, er det umulig. Men også Clare har behov for nærhet, for så å trekke seg tilbake til seg selv. Derav det merkelige forholdet mellom de to etterforskerne.

Slaveri, kolonialisme, apartheid …
Pappas jente, den første av Orfords bøker, kom på norsk i 2013. Superlativene haglet, men krimkarrieren startet egentlig med Til faste tider i 2008. Hun har skrevet fem krimromaner der handlingen er lagt til det sørlige Afrika. Det er der hun har lært å kjenne hva makt, konflikter og skjønnhet er, ifølge henne selv. Kanskje ikke så rart, med en arv som handler om slaveri, apartheid og kolonialisme. Historien forklarer mye om hvilken vold og trauma det vakre landet har blitt utsatt for. Orford har satt seg godt inn i det, men går ikke i den fella andre journalister har lett for å la seg lure inn i når de prøver seg på fiksjon. Bøkene hennes er ikke forkledd sosiologi, hun har en penn som leverer universell krimlitteratur av beste sort.

Av Bernt Roald Nilsen

Anja Rålm
(F. 1974) Har tidligere jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har de siste femten årene vært i forlagsbransjen som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Krimklubben og driver Krimbloggen
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *