Krimstjernen Robert Wilson

Da Et lite drap i Lisboa vant The Gold Dagger i 1999, gikk Robert Wilson over natten fra å være ukjent til å bli en stjerne i krimhimmelen. 17 år senere og med mange bestselgere bak seg er han fortsatt et navn som vekker begeistring.

Siren Marøy Myklebust fra Gyldendal forlag har intervjuet Robert Wilson

Robert Wilson Et lite drap i LisboaDu fikk ditt gjennombrudd som forfatter med boka Et lite drap i Lisboa. Var det en kickstart for din forfatterkarriere?
Den boka ble nominert til CWAs Gold Dagger-pris i 1999, og fordi det var et år med hard konkurranse fra Val McDermid og Ian Rankin, hadde jeg ikke noe favorittstempel. Det var en stor overraskelse at Et lite drap i Lisboa vant, og over natten gikk jeg fra å være ukjent til å bli den nye salgbare gutten i gata. Dessverre var ingen av bøkene mine i bokhandlene, så det ble ikke noe salg. Det førte imidlertid til at utenlandske forlag fikk øynene opp for meg, og jeg gjorde avtaler i USA, de fleste europeiske land, og selvfølgelig med Gyldendal, som gjorde en fantastisk jobb med den boka og skaffet meg mange norske lesere.

Etter en rekke bøker, inkludert bøkene om Javier Falcón, skriver du nå en serie om Charles Boxer, en kidnappingskonsulent. Hvordan fikk du ideen til Charles Boxer?
Etter å ha jobbet i sju år med Javier Falcón og det spanske rettssystemet, var jeg lei politiprosedyrer, og visste at jeg ville ha en helt som ikke var politimann. På den tiden var det mye medieoppmerksomhet rundt private sikkerhetsselskaper som utførte tjenester på steder som Afghanistan og Irak. Jeg syntes disse selskapene var svært interessante, bare tanken på private militære organisasjoner i forretningsverdenen var fascinerende. Jeg var også på leting etter en ny setting. Jeg hadde reist mye og var derfor kjent med mange steder rundt i verden og hadde brukt dem i bøkene mine, men det stedet jeg kjente virkelig godt, etter å ha bodd der i over ti år, var London. Det var en utfordring, fordi London er så stor og helt annerledes enn andre steder jeg har skrevet om. Derfor måtte jeg ha en helt som var fra London og som jobbet i et privat sikkerhetsselskap. Én av utfordringene var at disse selskapene for det meste opererer i utlandet, og jeg ville legge handlingen til London. Den eneste muligheten for at et privat sikkerhetsselskap skulle bli engasjert i forbindelse med en forbrytelse i London, var at det dreide seg om kidnapping, og selv da krevde det litt manøvrering fra min side, siden Metropolitan-politiet har et eget kidnappingsavsnitt, og det er bare de som har lov til å operere i hovedstaden. Jeg gjorde research på kidnappingskonsulenter og oppdaget at de fleste hadde bakgrunn fra forsvaret, og at private sikkerhetsselskaper bruker de samme psykologene som MI5 for å sjekke hvor egnet kandidatene er. Ut av dette sammensuriet av informasjon vokste helten min gradvis fram. Å gi ham et navn var en del av den prosessen. Jeg hadde alltid likt navnet Boxer, og da jeg koblet det til ideen om en kidnappingskonsulent, skjønte jeg umiddelbart at Charles Boxers verste fiende måtte være ham selv.

Charles Boxer er en sammensatt person. Han har en uklar familiehistorie, en spesiell yrkesbakgrunn, pluss en ekskone og en vanskelig tenåringsdatter. Er persongalleriet viktig for handlingsforløpet?
Hver bok har selvfølgelig et plot. Den første begynner med kidnappingen av datteren til en indisk milliardær, den andre med at Boxers opprørske datter forsvinner, og den tredje med en seriekidnapping av barna til seks milliardærer. Mens disse handlingene utspiller seg, blir vi klar over at Boxers mentale tilstand er svært uvanlig, og at han også har en vanskelig og gåtefull fortid som har formet ham som menneske. Disse bøkene har blitt en sammensmelting av spennings- og krimsjangeren, i den forstand at mens leserne blir drevet gjennom boka av handlingen, blir de samtidig nysgjerrig på hva som kan ha skjedd i fortiden. den sammenhengen er karakterene i Boxers nærmeste krets helt avgjørende – moren hans, Esme, hans tidligere samboer, Mercy og datteren Amy har alle en sterk innvirkning på Boxers psyke, og dermed også på handlingsforløpet.

De fleste krimforfattere ser på dagens samfunn og forteller en historie som gir leseren anledning til å tenke over den verden vi lever i.

Er handlingen klar før du begynner å skrive?
Aldri. Jeg kjenner alltid karakterenes psykologiske utvikling, men aldri hvordan handlingen vil utvikle seg. Min teori er at hvis jeg ikke aner hva som skal skje videre, vil leseren være sjanseløs.

Mennesketyvene av Robert WilsonCharles Boxer-bøkene er svært realistiske, de kretser rundt temaer fra verden slik vi kjenner den i dag. Det virker som du er svært opptatt av dagens samfunn og politikk?
De fleste krimforfattere ser på dagens samfunn og forteller en historie som gir leseren anledning til å tenke over den verden vi lever i. Spenningsforfattere skisserer en mulig framtid som kan bli et resultat av verdens tilstand i dag. Jeg prøver å gjøre begge deler: vise hvor vi kommer fra og hvor vi kan være på vei. Det er et resultat av en livslang interesse for historie, politikk og økonomi. De aller fleste er klar over presset på dagens samfunn, vi kjemper mot ekstreme skjevheter ingen tidligere har sett maken til. Det ser ut til at vi har kommet ut av et tiår med ekstrem økonomisk uro, og nå oppdager at de fattige har blitt blitt enda fattigere, de rike – med sine muligheter til å investere globalt uten å måtte betale skatt noe sted – har blitt rikere, mens middelklassen gradvis krymper. Hvor lenge kan dette fortsette? Sprekkene i samfunnet har allerede begynt å vise seg. Det fins et bristepunkt, spørsmålet er bare når vi kommer dit. Hva skjer hvis uroen i Midtøsten ikke lenger kan stagges, terroren øker og blir vanlig i Europa, hvis Kinas enorme utvikling stopper opp og USA velger en president som sår splid? Vi har alle interesse av å forstå utfallet av dette.

Ryktene sier at det engelske forlaget ditt utsatte utgivelsen av Den største straffen til etter sommerolympiaden i London. At de var redde for at noe av det som skjedde i boka skulle hende i virkeligheten. Kan du fortelle mer om det?
I 2009 hadde jeg bestemt meg for å skifte forlag. Jeg skrev Den største straffen i 2010 uten kontrakt og presenterte den for et forlag da den var ferdig i begynnelsen av 2011. Et av problemene med å skifte forlag er at de må finne en plass til en som ikke var der tidligere. Jeg håpet at de ville klare det i løpet av ett år, men i dette tilfellet tok det to. Det stemmer at jeg hadde skrevet boka med olympiaden i 2012 i tankene, men forlaget har aldri uttrykt noen bekymring over bokas innhold til meg. 

Charles Boxer-serien omfatter etterretning, politietterforskning, teknologi og mye annet. Bruker du mye tid på research? Og hvem snakker du med?
Problemet med kidnappingskonsulentbransjen var at ingen ville snakke med meg. De private sikkerhetsselskapene er svært sikkerhetsbevisste, og det siste de ønsket var å snakke med en forfatter. Det tok meg et drøyt halvår å finne en som var villig. Han var pensjonert operasjonsleder fra et av de største selskapene i kidnappings- og redningsbransjen. Han fortalte meg imidlertid ikke noe om enkeltsaker, men ga meg et bilde av prosedyrene og hvor de finner de rette folkene til jobben. Det hjalp meg til å skape en troverdig ramme, men jeg måtte dikte opp alle hendelsene og detaljene selv.

Den tredje boka om Charles Boxer, Mennesketyvene, er nettopp utgitt i Norge. Må vi vente lenge på neste bok?
Jeg håper ikke det. Jeg var ferdig med den neste Boxer-boka Hear No Lies i slutten av august 2015. Redaktøren min hadde imidlertid fødselspermisjon, den som skulle overta oppgavene hennes, hadde stort arbeidspress og jeg jobbet med å utvikle en manusskisse til en lengre TV-serie basert på Boxer-bøkene. Jeg begynte å redigere i desember. Vi vil forhåpentlig ha et ferdig manus i slutten av januar.

Fakta:

ROBERT WILSON (f. 1957), er utdannet ved universitetet i Oxford. Han har arbeidet innen shipping, markedsføring og handel i Afrika. Han fikk sitt gjennombrudd med bøkene Et lite drap i Lisboa (2002) og Den blinde mannen i Sevilla (2003).

(Innlegget er tidligere publisert på Forlagsliv)

 

Anja Rålm
(F. 1974) Har tidligere jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har de siste femten årene vært i forlagsbransjen som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Krimklubben og driver Krimbloggen
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *