Fascinert av menneskets dobbelhet

Krimbloggen har intervjuet suksessforfatteren Karin Slaughter! Det ble en lang prat om tap, sorg og ondskap – men også om menneskeverd, respekt, trygghet og tilhørighet. Karin Slaughter er en verdenstjerne på krimhimmelen med perspektivene i behold.

Av Anja Rålm

Krimforfatter Karin Slaughter, du har unektelig et treffende navn?

KarinSlaughterJa, det har alltid vært rart for meg, for navnet mitt er ekte, ikke et pseudonym som jeg har tatt for å selge flere bøker. Det er engelsk og kommer fra «lower slaughter», så familien min var nok relativt fattige utvandrere til Amerika i sin tid. Da jeg var barn ble jeg ertet ganske mye for navnet mitt, og syntes det var ubehagelig. Men da jeg slo gjennom som forfatter, og så effekten av navnet mitt på en stor plakat på et gatehjørne, må jeg innrømme at det var ganske effektfullt.

Du skriver mye om vold mot kvinner i bøkene dine, er det et viktig tema for deg?

Jeg leser mange krimromaner, og er det noen som kan skremme andre kvinner er det oss kvinner selv. Mer enn noen mann. Jeg mener det er viktig å snakke om disse grufulle tingene som skjer kvinner uten en politisk agenda. Det er viktige tema som må belyses, som jeg er redd svært mange kan kjenne seg igjen i.

Stillhet, eller taushet rundt vold og overgrep er det verste som kan skje.

Men jeg skriver alltid om dette i en sammenheng, forsøker å forstå hva som skjer ut fra en følelsesmessig bakgrunn. Hva er det vold kommer fra? Hva gjør det med en familie? Å bli utsatt for vold forandrer alt.

I De vakreste skriver du om en familie etter at de har opplevd et enormt tap – en søster og datter som sporløst blir borte og aldri kommer til rette igjen. Hvordan kom du på det?   

Familien representerer trygghet og tilhørighet, og jeg syns det er veldig spennende å forsøke og vise hva som skjer med oss når dette opphører. Da jeg vokste opp herjet det en seriemorder i Atlanta som drepte barn, så den utrygge følelsen har vært med meg helt siden da. Hva skjer når det blir personlig? Det syns jeg er viktig å ta tak i. Og når tiden går, hvordan lever en familie videre? Et slikt tap er fullstendig ødeleggende. Samtidig har jeg forsøkt å skildre en motvekt til det onde som skjer. Faren i boken er en genuint god mann som elsker sin kone og sine tre døtre. Når den eldste datteren forsvinner, går han helt til grunne. Det gjør familien forøvrig også, selv om båndene dem imellom faktisk forblir sterke. På tross av alt som skjer.

Det er flest menn er forbrytere og psykopater i dine bøker?

Det er dessverre slik at menn faktisk gjør flere vonde ting og onde handlinger enn kvinner. Det er flere menn som er psykopater, smarte og manipulerende. Likevel er det viktig for meg å ikke fremstille kvinner som svake ofre, for det er langt fra sannheten. I De vakreste er det svært oppegående og intelligente kvinner som er hovedkarakterene. Det er viktig at leserne mine gjenkjenner personene jeg skriver om – og leserne er smarte. Jeg tror det å lese krim, det å forholde seg til at det onde finnes, forandrer vår måte å forholde oss til kriminelle handlinger på. Kanskje kan vi lettere gjennomskue manipulering og ondskap når vi har lest om det? Dessuten mener jeg at dagens krimlitteratur er svært mye mer nyansert og klok. Før i tiden var det svake ofre og sterke overgripere. Det er det ikke så mye av lenger. Karakterene er mer komplekse slik som vi mennesker faktisk er.

Men du er fascinert av ondskap?

Jeg er fascinert av dobbelheten. Ingen mennesker er onde hele tiden. «Skurken» i De vakreste er jo selve tryggheten for Claire, mannen som har ivaretatt henne og sørget for alt gjennom et ekteskap i 24 år. At det viser seg å være et spill, at han har lurt henne, forandrer jo ikke opplevelsen hennes av et godt ekteskap fylt med kjærlighet.

 

Det er veldig interessant hvordan man kan la seg lure, hvor gode noen er på å manipulere.

Som kona til en seriemorder som hardnakket hevdet at hun ikke visste noe, på tross av at flere lik lå begravet under verandaen. Kanskje det stemmer? Han innbilte henne at det var døde rotter, og hvorfor skulle hun ikke stole på sin mann? Hvor godt kjenner man et annet menneske, egentlig?

Hvordan er en arbeidsdag for deg?

Veldig variert. Jeg har skriveperioder på to til tre uker av gangen. Da isolerer jeg meg på hytta mi, og skriver dag og natt, kun med selskap av en liten TV og ingenting annet. I de periodene jeg ikke skriver, gjør jeg mye research. Jeg er opptatt av å få faktaene og arbeidsmetodene rett. Jeg har god kontakt med etterforskere i politiet som korrigerer meg, og jeg har en venn som er lege, som jeg får hjelp av når jeg skriver Sarah Linton og Will Trent bøkene, der Sarah Linton er barnelege.

Men har du historien klar før du begynner å skrive?

Jeg har en overordnet historie klar. Jeg vet alltid hvordan boken skal begynne, og hvordan den skal slutte. Jeg bruker like mye tid på slutten som på begynnelsen. Jeg er opptatt av at det skal være en følelsesmessig slutt, en rytme som går opp sammen med leseren. Min jobb er å ta med leserne på en reise, og jeg skal underholde dem underveis. Jeg må få dem til å stole på meg, og ønske å lese mer, snakke om bøkene mine etterpå. Derfor er det viktig at slutten er logisk og svært gjennomtenkt.

Du nyter stor verdenssuksess som forfatter, har det forandret deg på noe vis?

Jeg er nok den samme personen som før, kler meg likt og har de samme vennene. Jeg har litt mer penger og en bedre bil. (sier hun, og ler godt) For meg er det viktig å stoppe opp og ‘sjekke meg selv’ som jeg kaller det. Er jeg fremdeles et godt og fornuftig menneske? Når man reiser mye som meg, så har man muligheten til å stille mange krav til de som jobber rundt meg. Men jeg ønsker ikke å være en drittsekk, jeg kjenner ingen lykkelige drittsekker. Er man god med de man møter, så får man nok et bedre liv. Møter man folk med respekt, så blir man også møtt med det. Det er viktig å behandle mennesker rundt seg godt, ikke minst leserne. De vil jeg ta vare på, ære for dem de er.

Anja Rålm
(F. 1974) Har tidligere jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har de siste femten årene vært i forlagsbransjen som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Krimklubben og driver Krimbloggen
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *