En råere kriminalitet

Kriminaliteten har blitt råere, strekker seg over landegrenser og er bedre organisert enn tidligere. Det krever helt nye egenskaper hos politiet, forteller Politijurist Terje Bjøranger. I sin nye roman, Barcode, gir han oss et innblikk i en skremmende virkelighet.

Som jurist i Kripos har Terje Bjøranger bedre oversikt enn de fleste over organisert kriminalitet. For ham er saker om internasjonal barnebortføring og menneskesmugling dagligdagse problemstillinger.

– Jeg jobber med internasjonalt politisamarbeid, via for eksempel Interpol og Europol. Noen sakstyper jeg kan nevne er internasjonal barnebortføring og internasjonal etterlysning av personer som har begått alvorlig kriminalitet, forteller han.

Da Bjøranger jobbet i UDI, aktorerte han også slike saker i retten. Det kunne eksempelvis være saker som omhandlet menneskesmugling, utnyttelse av ulovlig arbeidskraft, bruk av falske dokumenter, falsk identitet, hvitvasking og heleri.

Denne erfaringen gjenspeiles også i romanene til Bjøranger. I Barcode er det nettopp aktører som er involvert i slike saker vi møter.

– I Barcode er persongalleri, hendelser og problemstillinger i stor grad inspirert av real-life, dog ikke selve plottet. Og jeg må jo si at Charlie Robertsen er en «videreutviklet» utgave av politifolk jeg har jobbet tett sammen med.

Bjøranger har alltid skrevet. Og han vil fortelle viktige historier. Den forrige romanen hans, Den tredje søsteren, ble oppfattet som så relevant at den er brukt i undervisning både i politiet og barneverntjenesten.

– Jeg har, bokstavelig talt, hatt hundrevis av temmelig inngående samtaler med jenter i hovedpersonens situasjon, altså utsatt for tvangsekteskap, trusler om drap, vold eller andre æresrelaterte represalier. Dette er viktige historier å fortelle.

Nå håper Bjøranger at hans nye roman åpner noen nye vinduer for leserne. Han vil vise oss en virkelighet vi ellers ikke hadde fått kjennskap til. Det er også det som får ham til å yte det lille ekstra i skrivingen, forteller han

Den digitale virkeligheten har endret politiets arbeidsmetoder, men også de kriminelles. Bjøranger forklarer at et av de tristeste utslagene av dette er hvor enkelt det har blitt for seksuelle overgripere å komme i kontakt med barn gjennom sosiale medier.

– Dette er nå et av hovedsatsningsområdene for politiet. Politiet må være på de samme arenaene, kjenne kodene, og helst være i forkant. Den digitale hverdagen gir selvfølgelig politiet mange nye verktøy, men samtidig gir den også kriminelle nettverk nye muligheter for både å overvåke hva politiet gjør, og å begå alvorlig kriminalitet.

Og stadig større utfordringer venter politiet, bekrefter han:

– De som leser de ulike åpne vurderingene av trusselbildet, som ulike politiinstanser legger ut hvert år, vil kunne se at noen kriminalitetsformer er svært godt organisert. Og de blir råere.

– Har du gjort deg noen tanker om hvordan fremtidens politiarbeid vil se ut?

For egen regning tror jeg at nettopp internasjonalt politisamarbeid, høy kompetanse på sosiale medier, herunder det såkalte «mørkenettet» – den skjulte delen av internett, vil prege hverdagen i større grad. Stikkordet for politiet er vel multikompetanse.

Bipersonene i romanen din er ofre for trafficking – kan du forsøke å beskrive hvor stort problem dette er i dagens Norge?

– Personlig tror jeg mørketallene kan være store. Jeg tror ingen vet hvor stort problemet er. Trafficking, eller menneskehandel, kan gjelde både prostitusjon og tvangsarbeid. Et Europa med store økonomiske ulikheter, kombinert med redusert grensekontroll, tenker jeg gir muligheter for de som vil utnytte andre mennesker.

-For politiet reiser slike saker store bevismessige utfordringer. I noen grad vil personer utsatt for menneskehandel unngå å røpe bakmenn. Dette kan gjelde frykt for represalier, men det kan også være fordi vedkommende faktisk har det bedre i denne situasjonen enn tidligere. Særlig tror jeg dette gjelder menneskehandel knyttet til tvangsarbeid.

– Bildet kan være svært sammensatt. Den som blir utnyttet, kan i noen tilfeller selv være skyldig i å utnytte andre. Det oppstår avhengighetsforhold det kan være vanskelig å bryte opp, avslutter han.

Av Maria Myrvoll

Innlegget er tidligere publisert på forlagsliv.no

Anja Rålm

(f. 1974) Har har jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har vært i forlagsbransjen i over ti år som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Litteraturklubben og Krimklubben.

Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *