Beste svenske krimroman noensinne

– Poenget var å finne motstand. Jeg befant meg på trygg mark. Ville skrive noe som var tettere, nærmere, mer intenst. Føle meg fri som forfatter.

Friheten har sin pris, sies det. Det kan nok diskuteres når det gjelder Arne Dahl. Etter 15 romaner på 17 år måtte han gjenfinne seg selv. Skriveprosjektene var blitt forutsigbare, miljøene kollektive. Det var på tide å ta et steg tilbake, skape noe helt nytt. Så skrev han Utmarker, som har blitt kalt Den beste svenske kriminalromanen noensinne.

En politimann i limbo
– Det handlet egentlig om å gjenfinne seg selv. Finne tilbake til alt jeg har prøvd å unngå i mitt forfatterskap. Jeg har alltid skrevet om etterforskergrupper, både i A-gruppen og i Opcop-serien. Det var som å dirigere et orkester, der mange detaljer skulle skrus sammen til en troverdig helhet. Jeg ville tilbake til den ensomme politimannen, som vi ikke helt vet om vi stoler på. Han lever i limbo, tett på sin etterforskning, fjernt fra sitt privatliv, sier Dahl.

Befriende motstand
Dahl ville unngå dødpunktene og teksten skulle flyte hele veien. Han bød sin egen kompetanse opp til dans, og trinnene var slett ikke enkle. Han stoppet oftere enn vanlig i skrivingen, gikk fra å skrive 30 til 3 sider på en dag. Det rare var at han følte seg friere enn noen gang. Kjente nytt blod og mer syre i kroppen. Å skape krimheltene Sam Berger og Molly Blom innebar en befriende motstand, ifølge Dahl selv.

 

I dypet av seg selv
– Det startet med at jeg så for meg en enkel avhørsscene, der en litt forsoffen politimann avhører en kvinnelig mistenkt. Langsomt endrer maktforholdet seg, til slutt er det snudd på hodet. Sam Berger var den karakteren jeg trengte, selv om han er mye av det jeg har prøvd å unngå i mine tidligere bøker. En skilt, middelaldrende politimann, som lever for jobben. Etter hvert tvinges han ned i dypet av seg selv for å kunne forandre seg. Molly Blom er motparten. Hun er smart, bytter raskt identitet og utfordrer Sam slik at innsatsen hans i samarbeidet med henne er høy, men uunngåelig, sier Arne Dahl.

Klokkerent språk
Gjerningsmannen i Utmarker er jevnbyrdig med etterforskerne. Et uhyre som har mye å hevne. Et monster som kidnapper og terroriserer, og bevisst etterlater seg spor, små deler av tannhjulet som får klokkene til å gå rundt. Det passer Arne Dahl bra. Klokker er hans store lidenskap, og det de symboliserer vokser utover i romanen. Etterforskningen blir et kappløp med tiden, og romanen er skrevet i det klokkerene språket Dahl er kjent for.

Trives i mørket
– Jeg er som regel veldig nært meg selv og min måte å tenke på når jeg skriver. Språket er viktigst, det kommer foran plotet. Jeg må finne tonen, leseren skal dras med ved hjelp av språket, det handler om driv, aldri å stå stille, og for å få til det må du trene, trene og trene. Ikke overresearche, ikke referere, ikke ta i for mye. Det henger sammen med hva du skriver om. Når jeg skriver om Sam og Mollys indre mørke, kjenner jeg at jeg trives. Kanskje også lesernes kjærlighet til de to kan bli større enn den var til de mer vellykkede karakterene i mine tidligere serier, undrer Arne Dahl.

Ekte personkjemi
Det var ikke meningen at det skulle bli en serie, bare én frittstående krimroman. Men det skjedde noe da Sam og Molly fikk kontakt under forhøret 130 sider ut i Utmarker. En ekte personkjemi sto frem uten at han kunne hindre det. Plutselig så han potensialet. Nå lover han minst to bøker til, kanskje fire. Slutten på Utmarker videreføres i bok nummer to, som han har kalt Innland og lagt til Norrland i Sverige.

Inn i det eksistensielle
– Jeg klarte å overraske meg selv, men det var hardt arbeid. Selve skrivingen var spontan, men det var mer tankearbeid enn normalt underveis i Utmarker. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle, bare at det skulle bli annerledes, tettere, mørkere. Å legge et stort vendepunkt så tidlig i romanen er heller ikke etter læreboka om å underholde, men det er ikke ønsket om å underholde som driver meg som forfatter. Kanskje heller et ønske om å trenge inn i det eksistensielle, det som virkelig betyr noe. Hvis det kan bidra til å gi leserne ettertanke og innsikt, er det en solid bonus, sier mannen som har hatt stor suksess i hele Europa.

Anja Rålm
(F. 1974) Har tidligere jobbet som bokanmelder i VG og Morgenbladet, og har de siste femten årene vært i forlagsbransjen som redaktør og presseansvarlig. Anja leser mye og bredt og liker bøker som hun ikke klarer å legge fra seg, enten det er en roman, en diktsamling, noveller eller en drivende krim. Redaktør i Krimklubben og driver Krimbloggen
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *